Det siste reisebrevet fra de fem delegerte fra Delta til Sør-Afrika "Fred og demokrati ksn bare oppnås ved likeverd",sa Nelson Mandela ved løslatelsen av han i 1994 etter 27 års fengsel, fordi han sloss for den mest grunnleggende universielle menneskerettighet- retten til å stemme. Denne søndagen har ikke vært som andre søndager for oss i Delta. Vi har i dag sett, møtt, lyttet, luktet og observert livet i Sør-Afrika, slik det er for majoriteten av landets 15 millioner innbyggere. Vi ble hentet lenge før kirketid, og reiste til Pretiria, som er landets hovedstad med ca 1 millioner innbyggere. Her fikk vi en historisk innføring i landets historie, fra nederlenderne kom på 1400-tallet og etablerte boerne, som igjen innførte Afrikansk, som i dag er ett av 11 offisielle språk i Sør-Afrika. Vi lærte om imperialistene, d.v.s. britene, når de kom på 1800/1900-tallet, og krigen mellom boerne og britene var, vi lærte om innføringen gradvis av apartheid, Sør-Afrikas uavhengighet, det fascistiske apartheidregimet og kampen mot apartheid, seirenene og byggingen av det nye frie og demokratiske Sør-Afrika. Vi besøkte president Krugers hus i Pretoria, som var en zv de mest innflytelsesrike boere i sin periode som landets president fra 1883 til han døde i 1904, og det forskrudde menneskesyn han stod for. Vi besøkte Regjeringskvartalet i Pretoria, og i Johannesburg var vi og så Høyesterettsbygningen, som ligger der de grusomme henrettelser fant sted under apartheidtiden. I Nelson Mandelas ånd ble det besluttet etter hans ordre som president, at man skulle bygge den gamle og nye sammen- for aldri å glemme- for framtidens generasjoner. Vi passerte også Nelson Mandelas Center, som er et regjeringsetablert senter, men som ivaretar alle Mandelas støtteordninger og prosjekter, og som sikrer at alt blir gjort riktig i denne flotte og uten sammenligning, verdens største statsleder gjennom tidene. Så dro vi til SOWETO (South West Townships) utenfor Johannesburg. Disse boligbydelene ble bygget under apartheidtiden, fordi de svarte ikke fikk lov til å bo i byene, der bodde de hvite. Men de arbeidet i gruvene rundt Johannesburg, som i all hovedsak i dag er lagt ned, under grusomme arbeidsforhold, og disse boområdene er skur med blekktak, uten innlagt strøm eller vann. I dag bor det ca 4 millioner mennesker fortsatt Soweto, og det er forskjeller på standarden. Noen har strøm og innlagt vann, andre ikke. Men ved frigjøringen i 1994 ble det skapt store forventninger blandt landets majoritetsbefolkning på over 90% svarte, men fortsatt opplever mange at det ikke har blitt noen forandring og fortsatt har det like jævli som før. Jeg tenker, hva vi. skje den dagen Nelson Mandela dør, han er nå 94 år og er landets samlende kraft. Vil det komme et opprør- en sosial bevegelse- som følge at mange føler det ikke har skjedd mye? Jeg vet ikke, men mye kan skje Ved besøket i Soweto startet vi ved Hector Pietersons museum, Hector var den lille skolegutten som var det første offeret i Soweto-opprøret 16.juni 1976, hvor skoleelever og studenter lagde en fredful, massedemonstrasjon mot å lære det imperialistiske språket Afrikaans, politiet svarte med kuler og krutt, mange ble drept og skadet for alltid. Hector var første offeret, og vi alle husker det verdensberømte bilde av en voksen mann som løper med en blødende døende Hector i sine armer. Mannen som bar Hector ble etterlyst av det sør afrikanske politiet, hans hus og familie ble ødelagt, han flyktetbtil Botswana, og familien hørte sist fra han fra Nigeria. Trolig er han blitt drept av daværende sør afrikans etteretning, bare fordi han bar en liten uskydlig skolegutt. Soweto-opprøret var begynnelsen på slutten av det fascistiske apartheidregime, og vi deretter besøkte Desmond Tutu og Nelson Mandelas hus i Soweto, gaten de bor i er verdensberømt, fordi det er den eneste gate med to nobel fresprisvinnere i. De bor ikke der lenger, men er museum i dag. Nelson Mandelas 3. kone, Winnie, bort fortsatt i Soweto. Dagdn har igjen vært preget av mange inntrykk og kontraster, men ufattelig spennende. En søndagslunsj i Soweto er noe man husker. Dette har vært utrolige 11 spennende dager med store globale, viktige prinsipielle diskusjoner med global fagbevegelse, deretter to dager sammen med faglige tillitsvalgte fra gulvet, som vet hvor skoen trykker så denne dagen, hvor vi har sett og møtt mennesker som det alt i alt dreier segnom. For en fantastisk reise. En stor takk til Delta gjengen, Erik, Lizzie, Trond og Lars Erik, vi har vært en fin gjeng, jobbet godt og intensivt sammen og gjort Delta og oss selv enda bedre. Håper du har hatt litt glede av disse reisebrevene. Visste du at; - Vår svenske søsterorganisasjon, Vision, har vedtatt at når man reiser forVision, skal man spise kjøtt og vegetarkost anen hver dag, som del av en fair union. - Lars Erik Wærstad har vært gymlærer til Sigurd Sollien - Flyplassen i Johannesburg er oppkalt eter Oliver Tambo, som var leder av ANC i eksil i mange år Som alltid kan du også på en søndag videresende denne Med vennlig hilsen/Best regards Knut Roger Andersen